Thursday, 26 February 2009
Sunday, 22 February 2009
Hi you…
…dagene går, de går fryktelig fort når man koser seg, selv om vi egentlig ikke gjør noe spesielt. Dagene går stort sett ut på å utforske byen, folket og livet her. Vi har funnet ut at det har ikke noe å si hvilken dag man går ut på her, det er fullt av liv uansett, noe som er greit når man har ferie og ikke trenger å bry seg om hvilken dag det er.
Tirsdag ringte Rebecca å sa at hun allerede kom på onsdag. For dere som ikke vet hvem det er så er hun en god venn som vi har jobbet med på Jack & Jones! Hun dro til Australia i september og har reist rundt i Australia og jobbet. Cool! Dagen etter fikk vi strålende sol og bestemte oss for å tilbringe dagen på stranda. Vi var der i ett par timer før Nicco ble syyykt rastløs og maste og gnagde om vi skulle gjøre noe ..Vi planla Kino(veldig billig her). Etter en liten stund ble jeg og Nicco enige om å kjøpe bil i stedet for, og samtidig ble vi enig om å dra nordover til Whitsunday(en del av de sørlige øyene av Great Barrier Reaf), ettersom vi ikke hadde noe å gjøre de neste dagene. Men en slik tur betyr 20 timer i bil, noe som ikke var noe problem… Vi stikker opp og dusjer og spiser, og er klar for å dra å finne bil.
Det skal sies at vi var ute på byen dagen før, noe som tydeligvis hadde noe å gjøre med at Nicco mer eller mindre sovnet med hode i matfatet…Det ble ikke noe bilkjøp!!!
Etter en dag uten å fortelle noe om har vi kommet til fredag hvor reisevenninna til Rebecca også kom på besøk, Tone. Vi rekker så vidt å hilse på før vi stikker ut for å lete etter bil, og nå er vi seriøse! Etter tips fra Rebecca om at vi bør lete etter bil på hosteller, der turister og studenter må forte seg å selge bilen fordi de skal hjem igjen. Dette gjør at prisene er en del lavere enn på verksted. Etter et par forsøk så finner vi ett par alternativer. Vi ringer og vi har date 4 timer senere. Bilen er en Toyota Camry 1990 model, virker strøken ut fra våre kunnskaper om bil og den er registrert (samme som eu-kontroll, bare mindre seriøst) et halvt år frem i tid. Vi er litt usikre for vi tenkte på en større van i utgangspunktet. Vi bestemmer oss for å ringe tilbake dagen etter for å gi svar. 2 timer senere ringer han å sier at han har funnet en van som han vil selge til oss(han har tydeligvis gode kontakter, hvis han ikke har robbet noen da….) Det ble Camry….
I dag har vi testet ut bassengene i hagen for første gang! Det viste seg at det også var bolblebad…helt greit å sitte der å ”slæg`en”…
I kveld har jeg og Rebeccaa spilt Hjerter på pc`n med stoooor innlevelse…Og vi vant!!!
I morgen skal jeg og Nicco på skolen samt og fikse alt med bilen(forsikring og omregistrering)…
Goood natt!
…dagene går, de går fryktelig fort når man koser seg, selv om vi egentlig ikke gjør noe spesielt. Dagene går stort sett ut på å utforske byen, folket og livet her. Vi har funnet ut at det har ikke noe å si hvilken dag man går ut på her, det er fullt av liv uansett, noe som er greit når man har ferie og ikke trenger å bry seg om hvilken dag det er.
Tirsdag ringte Rebecca å sa at hun allerede kom på onsdag. For dere som ikke vet hvem det er så er hun en god venn som vi har jobbet med på Jack & Jones! Hun dro til Australia i september og har reist rundt i Australia og jobbet. Cool! Dagen etter fikk vi strålende sol og bestemte oss for å tilbringe dagen på stranda. Vi var der i ett par timer før Nicco ble syyykt rastløs og maste og gnagde om vi skulle gjøre noe ..Vi planla Kino(veldig billig her). Etter en liten stund ble jeg og Nicco enige om å kjøpe bil i stedet for, og samtidig ble vi enig om å dra nordover til Whitsunday(en del av de sørlige øyene av Great Barrier Reaf), ettersom vi ikke hadde noe å gjøre de neste dagene. Men en slik tur betyr 20 timer i bil, noe som ikke var noe problem… Vi stikker opp og dusjer og spiser, og er klar for å dra å finne bil.
Det skal sies at vi var ute på byen dagen før, noe som tydeligvis hadde noe å gjøre med at Nicco mer eller mindre sovnet med hode i matfatet…Det ble ikke noe bilkjøp!!!
Etter en dag uten å fortelle noe om har vi kommet til fredag hvor reisevenninna til Rebecca også kom på besøk, Tone. Vi rekker så vidt å hilse på før vi stikker ut for å lete etter bil, og nå er vi seriøse! Etter tips fra Rebecca om at vi bør lete etter bil på hosteller, der turister og studenter må forte seg å selge bilen fordi de skal hjem igjen. Dette gjør at prisene er en del lavere enn på verksted. Etter et par forsøk så finner vi ett par alternativer. Vi ringer og vi har date 4 timer senere. Bilen er en Toyota Camry 1990 model, virker strøken ut fra våre kunnskaper om bil og den er registrert (samme som eu-kontroll, bare mindre seriøst) et halvt år frem i tid. Vi er litt usikre for vi tenkte på en større van i utgangspunktet. Vi bestemmer oss for å ringe tilbake dagen etter for å gi svar. 2 timer senere ringer han å sier at han har funnet en van som han vil selge til oss(han har tydeligvis gode kontakter, hvis han ikke har robbet noen da….) Det ble Camry….
I dag har vi testet ut bassengene i hagen for første gang! Det viste seg at det også var bolblebad…helt greit å sitte der å ”slæg`en”…
I kveld har jeg og Rebeccaa spilt Hjerter på pc`n med stoooor innlevelse…Og vi vant!!!
I morgen skal jeg og Nicco på skolen samt og fikse alt med bilen(forsikring og omregistrering)…
Goood natt!
Sunday, 15 February 2009
De foerste dagene...
Vi ankommer Gold Coast kl 06.30 lokal tid, 10.feb.(reiste 07.20 fra Værnes 8.feb.(9.timer forskjell)) veldig slitne og forvirret, men med et pågangsmot og guts som ingen andre! Bagasjen kom, lettet!
Damen fra universitetet stod der som planlagt og ventet på oss. En liten spasertur på parkeringsplassen mellom palmene så var vi fremme ved minibussen. Vi mottok en konvolutt hver med masse informasjon om universitetet og Gold Coast generelt, snedig! Damen kjørte ikke som andre damer!, med en gjennomsnittsfart på 120km/t ankom vi utkanten av Gold Coast på en relativt kjapp måte. Vi ble sluppet av på Limassol Motell, et helt ok motell. En fantastisk kul eier som fortalte og svarte på alt vi spurte om. Vi måtte bo der i tre dager minimum, grunnet kurant pris og at vi ble hentet. Vi innlosjerte oss og deretter fant vi frem til bussholdeplassen så mye som 50m ned i gata og til sentrum. Vi fulgte med på kartet vi hadde fått og satset verden av å hoppe av der det lignet på at neste buss skulle ta oss med videre opp til universitetet. Det viste seg å være riktig gjettet! Bussen kom etter 5min, og vi satte oss ned veldig fornøyde på bussen! Fortsatt med kartet i hånda for å bli bedre kjent. Bussturen skulle etter beregningen ta ca 10 min., etter 4-5min så vi en stor bygning med Griffith University. Vi så på hverandre noe forfjamset, men skyndte oss å trekke i snora! Like før vi er der ser vi at det var helseavdeling som holdt til der. Smått nervøse satt vi der og håpet at noen andre skulle gå av sånn at vi slapp noen pinlige sekunder…Det var noen som kom på, puh! Tiden gikk og vi skulle vært der for lengst. Like før vi skulle til å trekke i snora for å hoppe av å snu så dukket Griffith University opp på et høydedrag, iskald beregning!… Universitetsområde var veldig stort, og destinasjonen virket vanskelig å finne, men med nok en iskald beregning gjorde at vi var der før vi trodde det var mulig…LETT!!!
Etter noen ærender så tok vi bussen ned til Surfers Paradise for å finne oss leilighet. Vi satset på den safe linja med å få hjelp til å finne en leilighet gjennom et kontor som søkte opp leiligheter etter våres preferanser. Dette viste seg dødfødt. Vi fikk tilbud om dårlige leiligheter til en stiv pris, etter et par visninger ga vi opp og gikk heller for å få det fikset selv. Vi så på alle skyskraperne og gikk etter den fineste og best beliggende skraper`n….etter ca 30 forsøk, 7 visninger og etter et par aktuelle bestemte vi oss for å ta en til. Og der dukket drømmeleiligheten opp, litt dyrere enn planlagt, men så absolutt verdt det!!! 8. etasje(25m over bakken), 100m til stranda, havutsikt, 2 soverom, 2 bad, 3 balkonger 80-90kv/m, aircondition…Perfect!
Vi startet med 2 dager på ca 35grader, 2 dager med plaskregn og 25grader, og her skal det sies at Bergen ikke har noe å stille opp med hvis man tenker på antall millimeter på kort tid. Kan lett ganges med 10! Godt gjort å bli gjennomvåt, t.o.m boxer`n på 3min…en fordel da er at det likevel er som å ta en varm dusj, men hvor ble det av Renati`n…?
Lørdag var vår første dag på byen, og for et yrende uteliv! Trondheim er sannsynligvis best i Norge, men noe etter Gold Coast henger det nok likevel. Og i hvert fall med tanke på at det stenger 02.00 i Trondheim, mens her er det muligheter for å være ute til 05.00. Om det er en fordel dagen derpå kan diskuteres…
Det må taes med at når vi kom hjem i halv6-tida på morgenen og jeg pusset tennene dukket det opp en diger øgle opp på badet. Jeg hylte og skrek som ei 5årig jente…”Nicco, Nicco….!!!!!, Det er ei jævlig krokodille på badet(noe som er relativt usannsynlig med tanke på at vi bor 25m over bakken)” Med glass og søppelbøtte som våpen og 10min senere fikk vi tatt den kjappe krabaten…den ble ubønnhørlig slengt ut fra balkongen…
I ettertid har vi ledd gått og måttet innrømme overfor oss selv og andre at det mest sannsynlig var en uskyldig firfirsle på ca 4cm som skapte nattens skrekk. Til mitt forsvar skal det sies at den hadde tynn hudfarget hud som Gollum i Ringenes Herre!
I dag, søndag har vi for første gang prioritert sol og strandliv. Og det stod til forventningene! Massive bølger hang igjen etter ruskeværet dagene før, 3-4m på det meste, noe som innebar at vi kun fikk lov til å gå med vannet til midjen. Jæææævla pyser tenkte vi, men ikke så lenge! Enkelte ganger ble vi kastet 10-20 inn mot land og til siden pga av de store bølgene og de sterke strømmene. Respekt!
På nyhetene i dag: Haiangrep ved Bondi Beach, største og mest kjente i Sydney-område. Nå klager innbyggerne der på at fiskerne ikke får drepe mer hai, restriksjoner på 190 tonn per halvår. Det synes de er urettferdig fordi at i Queensland(der vi bor) er det lov til å drepe 2000 tonn hai per halvår… hmmm…..resten får dere tenke dere selv…
I`ll be back...I hope...
Damen fra universitetet stod der som planlagt og ventet på oss. En liten spasertur på parkeringsplassen mellom palmene så var vi fremme ved minibussen. Vi mottok en konvolutt hver med masse informasjon om universitetet og Gold Coast generelt, snedig! Damen kjørte ikke som andre damer!, med en gjennomsnittsfart på 120km/t ankom vi utkanten av Gold Coast på en relativt kjapp måte. Vi ble sluppet av på Limassol Motell, et helt ok motell. En fantastisk kul eier som fortalte og svarte på alt vi spurte om. Vi måtte bo der i tre dager minimum, grunnet kurant pris og at vi ble hentet. Vi innlosjerte oss og deretter fant vi frem til bussholdeplassen så mye som 50m ned i gata og til sentrum. Vi fulgte med på kartet vi hadde fått og satset verden av å hoppe av der det lignet på at neste buss skulle ta oss med videre opp til universitetet. Det viste seg å være riktig gjettet! Bussen kom etter 5min, og vi satte oss ned veldig fornøyde på bussen! Fortsatt med kartet i hånda for å bli bedre kjent. Bussturen skulle etter beregningen ta ca 10 min., etter 4-5min så vi en stor bygning med Griffith University. Vi så på hverandre noe forfjamset, men skyndte oss å trekke i snora! Like før vi er der ser vi at det var helseavdeling som holdt til der. Smått nervøse satt vi der og håpet at noen andre skulle gå av sånn at vi slapp noen pinlige sekunder…Det var noen som kom på, puh! Tiden gikk og vi skulle vært der for lengst. Like før vi skulle til å trekke i snora for å hoppe av å snu så dukket Griffith University opp på et høydedrag, iskald beregning!… Universitetsområde var veldig stort, og destinasjonen virket vanskelig å finne, men med nok en iskald beregning gjorde at vi var der før vi trodde det var mulig…LETT!!!
Etter noen ærender så tok vi bussen ned til Surfers Paradise for å finne oss leilighet. Vi satset på den safe linja med å få hjelp til å finne en leilighet gjennom et kontor som søkte opp leiligheter etter våres preferanser. Dette viste seg dødfødt. Vi fikk tilbud om dårlige leiligheter til en stiv pris, etter et par visninger ga vi opp og gikk heller for å få det fikset selv. Vi så på alle skyskraperne og gikk etter den fineste og best beliggende skraper`n….etter ca 30 forsøk, 7 visninger og etter et par aktuelle bestemte vi oss for å ta en til. Og der dukket drømmeleiligheten opp, litt dyrere enn planlagt, men så absolutt verdt det!!! 8. etasje(25m over bakken), 100m til stranda, havutsikt, 2 soverom, 2 bad, 3 balkonger 80-90kv/m, aircondition…Perfect!
Vi startet med 2 dager på ca 35grader, 2 dager med plaskregn og 25grader, og her skal det sies at Bergen ikke har noe å stille opp med hvis man tenker på antall millimeter på kort tid. Kan lett ganges med 10! Godt gjort å bli gjennomvåt, t.o.m boxer`n på 3min…en fordel da er at det likevel er som å ta en varm dusj, men hvor ble det av Renati`n…?
Lørdag var vår første dag på byen, og for et yrende uteliv! Trondheim er sannsynligvis best i Norge, men noe etter Gold Coast henger det nok likevel. Og i hvert fall med tanke på at det stenger 02.00 i Trondheim, mens her er det muligheter for å være ute til 05.00. Om det er en fordel dagen derpå kan diskuteres…
Det må taes med at når vi kom hjem i halv6-tida på morgenen og jeg pusset tennene dukket det opp en diger øgle opp på badet. Jeg hylte og skrek som ei 5årig jente…”Nicco, Nicco….!!!!!, Det er ei jævlig krokodille på badet(noe som er relativt usannsynlig med tanke på at vi bor 25m over bakken)” Med glass og søppelbøtte som våpen og 10min senere fikk vi tatt den kjappe krabaten…den ble ubønnhørlig slengt ut fra balkongen…
I ettertid har vi ledd gått og måttet innrømme overfor oss selv og andre at det mest sannsynlig var en uskyldig firfirsle på ca 4cm som skapte nattens skrekk. Til mitt forsvar skal det sies at den hadde tynn hudfarget hud som Gollum i Ringenes Herre!
I dag, søndag har vi for første gang prioritert sol og strandliv. Og det stod til forventningene! Massive bølger hang igjen etter ruskeværet dagene før, 3-4m på det meste, noe som innebar at vi kun fikk lov til å gå med vannet til midjen. Jæææævla pyser tenkte vi, men ikke så lenge! Enkelte ganger ble vi kastet 10-20 inn mot land og til siden pga av de store bølgene og de sterke strømmene. Respekt!
På nyhetene i dag: Haiangrep ved Bondi Beach, største og mest kjente i Sydney-område. Nå klager innbyggerne der på at fiskerne ikke får drepe mer hai, restriksjoner på 190 tonn per halvår. Det synes de er urettferdig fordi at i Queensland(der vi bor) er det lov til å drepe 2000 tonn hai per halvår… hmmm…..resten får dere tenke dere selv…
I`ll be back...I hope...
Wednesday, 11 February 2009
På vei til Gold Coast...
Det er lørdagskveld, 7.februar og alt er pakket og klart, nå skal vi til Gold Coast!!! En siste oppdatering på 23-nyhetene i Norge må fåes med før jeg skal ha en siste natt i Norge på en god stund…
Vignetten er i gang og jeg regner med at det er kjedelige norske politiske nyheter på dagsorden, som vanlig. Men den gang ei! Gardermoen er stengt!!! Med sjokk og vantro absorberer jeg nyheten og får en følelse av at turen blir MYE MYYYYE dyrere enn planlagt (Vi delte turen i to deler ettersom det gjorde at vi sparte tusener av kroner), og at de 6 timene vi hadde i London lett ville bli brukt opp på kanselleringer og forsinkelser. Og det verste mareritts tanke dukket opp med jevne mellomrom, at vi måtte bestille ny tur fra London til Gold Coast, noe som innebærer 10000 mindre til festing og lek. Jeg ringte Nicco umiddelbart, det ble stilt i andre enden av røret, før en noe lite overbevisende mumling stotret frem: dette går lett!
Som et nervevrak la jeg med i senga uten å få den roen jeg trengte for å få en god natts søvn, noe som trengtes ettersom det hadde blitt 2 kvelder på rad med avskjedsfester, noe som da virket veldig smart…
Alarmen ringer 04.45 og det første som dukker opp i mitt slitne hodet er at jeg må sjekke nyhetene. Gardermoen er åpnet igjen etter gårsdagens tåke-og snøkaos, men trafikken er redusert. Vi kommer oss til Værnes, går målbevisst mot informasjonen, og får høre at det ikke er kommet noen meldinger på at vårt fly er involvert. Nervene roes betraktelig, men at en overraskelse i Oslo likevel ikke ville være en overraskelse (det er Gardermoen det er snakk om). Vi sjekker inn, og totalt sett så hadde vi 20kg overvekt. Den søte damen bak disken ble sjarmert i senk, og med et nødskrik slapp hun oss i gjennom uten å måtte betale dyrt for å ha med seg litt for mange plagg og et musikkanlegg for mye. PS: 1 kilo overbagasje koster 90kr, noe som da ville ha tilsvart akkurat den summen vi betalte for reisen, tur/retur Tr.heim-Oslo-London!!!! Hårreisende!
Ingen tåke, ingen snø, dette ser lovende ut! Vi haster av gårde og alt virker under kontroll på Gardermoen. Ingen kansellerte avganger, en utrolig lettelse, men likevel en aning kjedelig ettersom vi hadde sett for oss en dag med ekstra stressvetting og små marginer...
Vi holder ut matlysten og kjøper oss ikke mat på Gardermoen ettersom SAS har innført service igjen. Men når vi har satt oss på flyet får vi beskjed om at servicen kun gjelder innenlandskflygninger!!! Hvor er logikken?? En bolle til 100kr var uaktuelt så vi satt der sultne og småforbannet. Det gode inntrykket av damen i informasjonsdisken på Værnes nærmest forsvant umiddelbart.
Storbyen nærmer seg og det er skremmende mange fly i luften samtidig over London!, men tør man å sette seg i en slik flygende blikkboks vil jeg tro at de som flyr dem har kontroll…Etter 5 runder rundt byen var det endelig våres tur til å lande på den enorme Heathrow. Bagasjen kom, og vi sjekket inn igjen….5 timer igjen til boarding…Heathrow er stor, men overaskende sliten! Men eksklusive butikker er det nok av, men hvor er maten?? Etter en halvtime finner vi Fridays, og bestiller oss en ekstra stor burger ettersom SAS sviktet oss selv om de hevder de har ”innført” service igjen….Tull og tøys! God unnskyldning for å skru opp prisene igjen!!
Timene fløy og vi setter oss ombord på den enorme Airbus-maskinen til Singapore Airlines, redningsvester prøves av lekre uniformerte flyvertinner fra Singapore i det kapteinen sier at vi blir forsinket en times tid. 1 time ekstra er ikke store prosentandelen ettersom flytiden til Singapore er 14 timer. Men det er den ekstra timen som gjør at du virkelig kjenner at baken er både sår og nummen, og at knærne er på linje med en 80-åring…
Selv om jeg maksimalt har sett 0.1 promille av alle flyplasser i verden så tør jeg påstå at Changi-Airport i Singapore må være den aller fineste og beste flyplassen. Om jeg sier at den er 4km lang og 500m bred så overdriver jeg ikke! Vil bare minne om at det er 3 terminaler, alle like store…hvor det går automatiske tog imellom dem med 5min mellomrom…Mulig den er den største i verden og muligens også den mest trafikkerte, men det mest imponerer mest er at den trolig er den stilleste flyplassen i verden, fantastiske tepper over det hele, noe som gjør at det ikke eksisterer lyd fra skramlende kofferter og høye hæler. Trær og blomstrer med bassengakvarier som danner utallige oaser, i tillegg til en rolig og behagelig bakgrunnsmusikk gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse!
---->8 timer senere, Gold Coast, here we come!!!
Vignetten er i gang og jeg regner med at det er kjedelige norske politiske nyheter på dagsorden, som vanlig. Men den gang ei! Gardermoen er stengt!!! Med sjokk og vantro absorberer jeg nyheten og får en følelse av at turen blir MYE MYYYYE dyrere enn planlagt (Vi delte turen i to deler ettersom det gjorde at vi sparte tusener av kroner), og at de 6 timene vi hadde i London lett ville bli brukt opp på kanselleringer og forsinkelser. Og det verste mareritts tanke dukket opp med jevne mellomrom, at vi måtte bestille ny tur fra London til Gold Coast, noe som innebærer 10000 mindre til festing og lek. Jeg ringte Nicco umiddelbart, det ble stilt i andre enden av røret, før en noe lite overbevisende mumling stotret frem: dette går lett!
Som et nervevrak la jeg med i senga uten å få den roen jeg trengte for å få en god natts søvn, noe som trengtes ettersom det hadde blitt 2 kvelder på rad med avskjedsfester, noe som da virket veldig smart…
Alarmen ringer 04.45 og det første som dukker opp i mitt slitne hodet er at jeg må sjekke nyhetene. Gardermoen er åpnet igjen etter gårsdagens tåke-og snøkaos, men trafikken er redusert. Vi kommer oss til Værnes, går målbevisst mot informasjonen, og får høre at det ikke er kommet noen meldinger på at vårt fly er involvert. Nervene roes betraktelig, men at en overraskelse i Oslo likevel ikke ville være en overraskelse (det er Gardermoen det er snakk om). Vi sjekker inn, og totalt sett så hadde vi 20kg overvekt. Den søte damen bak disken ble sjarmert i senk, og med et nødskrik slapp hun oss i gjennom uten å måtte betale dyrt for å ha med seg litt for mange plagg og et musikkanlegg for mye. PS: 1 kilo overbagasje koster 90kr, noe som da ville ha tilsvart akkurat den summen vi betalte for reisen, tur/retur Tr.heim-Oslo-London!!!! Hårreisende!
Ingen tåke, ingen snø, dette ser lovende ut! Vi haster av gårde og alt virker under kontroll på Gardermoen. Ingen kansellerte avganger, en utrolig lettelse, men likevel en aning kjedelig ettersom vi hadde sett for oss en dag med ekstra stressvetting og små marginer...
Vi holder ut matlysten og kjøper oss ikke mat på Gardermoen ettersom SAS har innført service igjen. Men når vi har satt oss på flyet får vi beskjed om at servicen kun gjelder innenlandskflygninger!!! Hvor er logikken?? En bolle til 100kr var uaktuelt så vi satt der sultne og småforbannet. Det gode inntrykket av damen i informasjonsdisken på Værnes nærmest forsvant umiddelbart.
Storbyen nærmer seg og det er skremmende mange fly i luften samtidig over London!, men tør man å sette seg i en slik flygende blikkboks vil jeg tro at de som flyr dem har kontroll…Etter 5 runder rundt byen var det endelig våres tur til å lande på den enorme Heathrow. Bagasjen kom, og vi sjekket inn igjen….5 timer igjen til boarding…Heathrow er stor, men overaskende sliten! Men eksklusive butikker er det nok av, men hvor er maten?? Etter en halvtime finner vi Fridays, og bestiller oss en ekstra stor burger ettersom SAS sviktet oss selv om de hevder de har ”innført” service igjen….Tull og tøys! God unnskyldning for å skru opp prisene igjen!!
Timene fløy og vi setter oss ombord på den enorme Airbus-maskinen til Singapore Airlines, redningsvester prøves av lekre uniformerte flyvertinner fra Singapore i det kapteinen sier at vi blir forsinket en times tid. 1 time ekstra er ikke store prosentandelen ettersom flytiden til Singapore er 14 timer. Men det er den ekstra timen som gjør at du virkelig kjenner at baken er både sår og nummen, og at knærne er på linje med en 80-åring…
Selv om jeg maksimalt har sett 0.1 promille av alle flyplasser i verden så tør jeg påstå at Changi-Airport i Singapore må være den aller fineste og beste flyplassen. Om jeg sier at den er 4km lang og 500m bred så overdriver jeg ikke! Vil bare minne om at det er 3 terminaler, alle like store…hvor det går automatiske tog imellom dem med 5min mellomrom…Mulig den er den største i verden og muligens også den mest trafikkerte, men det mest imponerer mest er at den trolig er den stilleste flyplassen i verden, fantastiske tepper over det hele, noe som gjør at det ikke eksisterer lyd fra skramlende kofferter og høye hæler. Trær og blomstrer med bassengakvarier som danner utallige oaser, i tillegg til en rolig og behagelig bakgrunnsmusikk gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse!
---->8 timer senere, Gold Coast, here we come!!!
Subscribe to:
Posts (Atom)