Siste dag på Airlie Beach...
Siste dag viste Airlie Beach seg nok en gang fra sitt beste. Strålende sol, 30grader og avslapping ved den fantastiske lagunen. Vi var der med venner som vi hadde blitt kjent med på turen og venner vi tidligere hadde møtt. Soling, bading og nyting av livet stod på menyen. 16.15 startet vi den 1200km lange turen hjem til Surfers. I motsetning til turen oppover fikk vi nå fantastiske kjøreforhold, selv om vi kjørte mens det var bekkmørkt. Vi brukte 13 timer tilbake, i motsetning til 15 timer andre veien. Vi hadde vel totalt 1 time pause, noe som gjør at gj.snittsfarten på turen hjem uten pausene var på 100km/t. Høres vilt ut, og er kanskje det, men veiene her er noe helt annet enn i Norge, det var minimalt med trafikk og vi holdt oss hele tiden innenfor fartsgrensene!
Nicco startet turen og kjørte 500km, Vik tokover og kjørte fra kl 9 til 1 på natta, mens jeg fikk den takknemmelige oppgaven og kjøre fra 1 til 5.15, Knallhardt for oss alle med tanke på at det har blitt forholdsvis lange dager og minimalt med søvn og mange inntrykk. Vi var slitne men med mange Mother(energidrikk) så gikk turen smertefritt. Selv om jeg kl 3 på natta satte hjertet i halsen og stod på bremsen når jeg så det var en bil som kjørte forbi/sovnet og kom over i midt kjørefelt. Jeg hadde 110km/t, han hadde nok minimum det samme, som som hadde ført til at...jaja! Jeg bråbremset selvfølgelig og la meg ut mot grøften, han våknet/så at han ikke klarte å kjøre forbi, og la seg inn bak bilen han var på vei forbi. Det var fortsatt 20/3om klaring, så kjmpenært var det ikke, men med en bevegelse på tilsammen ca 220km/t så er ikke det så lang tid uansett.
Vi har hatt en fantastisk tur til Whitsunday Islands og er nå tilbake til Surfers for å lade batteriene ett par dager før vi på mandag starter for fullt på universitet igjen!!
Håper alle dere også har hatt en fantastisk fin påske! Hadde ikke sagt nei til påskefjellet heller!
sees
Saturday, 18 April 2009
Big Fury! Whiteheaven Beach og Hai!!!
Neste dag...
Igjen opp tidlig før vi gikk til marinaen hvor den 900hk speedbåten(Big Fury) skulle ta oss med ut til 3 øyer i det sørlige Great Barrier Reef. Båtturen gikk mellom 60-80km/t ut til Whiteheaven Beach somtok 1.5t. Whiteheaven Beach er noe av det mest fantastiske vi har sett noen gang, stranden var kritthvit og havet var turkis! Der solte og badet oss i et par timer med lunch inkludert.
Etterpå tok vi båten videre ut til en øy med korallrev. Der snorklet vi en times tid. Vi fikk sett et fantastisk fint korallrev med utallige forskjellige fisker og planter i alle tenkelige farger. Etter 10min snorkling fikk jeg sett en babyhai på 30-40cm lang, jeg ble dritskremt med det første og så i alle retninger etter mor og far som trolig er 2-3m lange. Heldigvis så ikke dem at jeg lekte med ungen deres! Jeg spurte mannsakpet om bor i båten og de sa at det mest trolig var en Reefhai, Spennende!
Deretter tok vi turen ut til en øy hvor vi gikk igjennom skogen(hvor vi så en øgle på 50cm lang) og opp på toppen, der var det et utsiktspunkt. Og dette kan jeg vel påstå at er det fineste jeg noen gang har sett! Vi så utover sjøen med stranden slunget i sirkler med turkis hav.
Vi vendte hjem med nok en stor opplevelse!
Igjen opp tidlig før vi gikk til marinaen hvor den 900hk speedbåten(Big Fury) skulle ta oss med ut til 3 øyer i det sørlige Great Barrier Reef. Båtturen gikk mellom 60-80km/t ut til Whiteheaven Beach somtok 1.5t. Whiteheaven Beach er noe av det mest fantastiske vi har sett noen gang, stranden var kritthvit og havet var turkis! Der solte og badet oss i et par timer med lunch inkludert.
Etterpå tok vi båten videre ut til en øy med korallrev. Der snorklet vi en times tid. Vi fikk sett et fantastisk fint korallrev med utallige forskjellige fisker og planter i alle tenkelige farger. Etter 10min snorkling fikk jeg sett en babyhai på 30-40cm lang, jeg ble dritskremt med det første og så i alle retninger etter mor og far som trolig er 2-3m lange. Heldigvis så ikke dem at jeg lekte med ungen deres! Jeg spurte mannsakpet om bor i båten og de sa at det mest trolig var en Reefhai, Spennende!
Deretter tok vi turen ut til en øy hvor vi gikk igjennom skogen(hvor vi så en øgle på 50cm lang) og opp på toppen, der var det et utsiktspunkt. Og dette kan jeg vel påstå at er det fineste jeg noen gang har sett! Vi så utover sjøen med stranden slunget i sirkler med turkis hav.
Vi vendte hjem med nok en stor opplevelse!
Croc-safari!
Alle var enige om at vi måtte være med på dene turen, men samtidig var vi litt usikre på denne safarien! Etter en trivelig kveld på byne på tirsdag, stod vi opp kl 8 og spiste frokost før vi møtte opp utenfor dominos pizza, hvor bussen gikk ifra. Vi plukket opp noen flere før vi satte kursen mot Prosepine River(en av de elvene med mest krokodiller i forhold til størrelsen), 30 min kjøring fra Airlie Beach.
Etter en meget humpete tur ute i bushen hvor vi allerede fikk sett wallabe( liten kenguru, 'wannabe kenguru'), ørner+++ kom vi fram til et telt med to veldige australienere!!! De forteller litt om seg selv, plassen og hva vi skal få oppleve. Vi gikk ned til elva hvor båten stod klar. Elva var ca 20m bred og 2-3km lang. det var gjørme langs alvekanten opp til hvor bushen startet(2-3m). Allerede etter 3-4min oppover elva så vi en krokodille som lå i vannkanten. 2.5m lang og ca 200kg, veldig spesielt/skremmende. Den lå helt stille mens vi drev helt inn til kanten. 2-3m unna. Vi fortsatte oppover elva og så 8-10krokodiller på turen, alle mellom 2m og 4.5m stor. For hver en halvmeter lenger en krokodille blir dobles vekten! Den største krokodillen i denne elven er 4.5 m lang og veier 600kg. Massive saker! Største krokodillene kan bli opptil 6.5m lang og veier over ett tonn!
Etter denne opplevelsen spiste vi en fantastisk grill-lunch, før vi etterhvert ble kjørt med traktor med vogner bak rundt omkring i våtlandsakpet! Vi lærte veldig mye om planter og dyr i området.
Vi var alle enige om at dette var vært de 450kr vi betalte for turen!
Etter en meget humpete tur ute i bushen hvor vi allerede fikk sett wallabe( liten kenguru, 'wannabe kenguru'), ørner+++ kom vi fram til et telt med to veldige australienere!!! De forteller litt om seg selv, plassen og hva vi skal få oppleve. Vi gikk ned til elva hvor båten stod klar. Elva var ca 20m bred og 2-3km lang. det var gjørme langs alvekanten opp til hvor bushen startet(2-3m). Allerede etter 3-4min oppover elva så vi en krokodille som lå i vannkanten. 2.5m lang og ca 200kg, veldig spesielt/skremmende. Den lå helt stille mens vi drev helt inn til kanten. 2-3m unna. Vi fortsatte oppover elva og så 8-10krokodiller på turen, alle mellom 2m og 4.5m stor. For hver en halvmeter lenger en krokodille blir dobles vekten! Den største krokodillen i denne elven er 4.5 m lang og veier 600kg. Massive saker! Største krokodillene kan bli opptil 6.5m lang og veier over ett tonn!
Etter denne opplevelsen spiste vi en fantastisk grill-lunch, før vi etterhvert ble kjørt med traktor med vogner bak rundt omkring i våtlandsakpet! Vi lærte veldig mye om planter og dyr i området.
Vi var alle enige om at dette var vært de 450kr vi betalte for turen!
Monday, 13 April 2009
Whitsunday!
HeiHei...
I gaar satte vi kursen for Whitsunday, nedre del av Great Barrier Reaf. Nicco, Ulrik, Vik og meg kjoerte kl 06.45 om morgenen(for aa slippe morgenruchet i Brisbane og om et maal aa komme frem foer midnatt). Etter et par timers kjoering kom vi utfor et forferdelig regnvaer, og det var selvfoelgelig jeg som startet med og kjoere. Sikten og vannplaning var det store problemet!!!!! Etter en periode i regnvaeret kom vi ut for en ulykke, 2 personbiler og en pickup hadde kraesjet! Litt senere var det et stort vogntog som hadde mistet grepet og deiset inn i regnskogen, delen hvor foereren satt var bikket. Det var kommet 2-3biler, saa vi kunne kjoere videre, etter 5min til saa kom vi utfor 2 ulykker til! Greit aa ha en fornuftig sjaafoer fra norge som kjoerer...
Vaeret lettet og Nicco kjoerte videre etter lunch, da hadde jeg kjoert 530km. Turen videre gikk fint, kjoereforholdene ble bedre. Etter 800km kjoerte vik videre, Moerket kom og forholdene ble vanskeligere. Etter 1050km var det paa tide med middag, kinesisk/vietnamesisk, Godt! Vik og Nic drakk oel saa jeg skulle kjoere de siste 150km. Og selfoelgelig kom regnet igjen! Plaskregnet, var drittmoerkt, men vi kom oss igjennom det og det klarnet i det vi kom frem til Airlie Beach(paa land innenfor Whitsunday Islands). Superkoslig fint sted. 1200km var unnagjort og vi var saann passa moere i raevva!!!! Alle hostel var stengt og vi maatte tilbringe natten i bilen! Supervarmt og luftfuktighet paa 90%....Det ble en vaat natt uten saa mye soevn!
Idag tirsdag har vi utforsket omraade, badet i en fantastisk lagunet! Paradise. I morgen skal vi paa krokodillesafari i ei elv like ved +++dic aktiviteter. Vi tenker paa aa hoppe i fallskjaerm, boer jeg gjoere det??? Paa torsdag skal vi paa rafting/snorkling/og utforske de fantastiske oeyene paa Whitsunday med en speedbaat som rommer 900hk...Cooooool!
Saa faar vi se hvor lenge vi blir her videre, Maa tilbake paa soendag uansett, skole mandag igjen!
Naa skal vi ta en "power-nap", foer vi trolig tester ut utelivet i Airlie Beach i kveld!
Good ai!
I gaar satte vi kursen for Whitsunday, nedre del av Great Barrier Reaf. Nicco, Ulrik, Vik og meg kjoerte kl 06.45 om morgenen(for aa slippe morgenruchet i Brisbane og om et maal aa komme frem foer midnatt). Etter et par timers kjoering kom vi utfor et forferdelig regnvaer, og det var selvfoelgelig jeg som startet med og kjoere. Sikten og vannplaning var det store problemet!!!!! Etter en periode i regnvaeret kom vi ut for en ulykke, 2 personbiler og en pickup hadde kraesjet! Litt senere var det et stort vogntog som hadde mistet grepet og deiset inn i regnskogen, delen hvor foereren satt var bikket. Det var kommet 2-3biler, saa vi kunne kjoere videre, etter 5min til saa kom vi utfor 2 ulykker til! Greit aa ha en fornuftig sjaafoer fra norge som kjoerer...
Vaeret lettet og Nicco kjoerte videre etter lunch, da hadde jeg kjoert 530km. Turen videre gikk fint, kjoereforholdene ble bedre. Etter 800km kjoerte vik videre, Moerket kom og forholdene ble vanskeligere. Etter 1050km var det paa tide med middag, kinesisk/vietnamesisk, Godt! Vik og Nic drakk oel saa jeg skulle kjoere de siste 150km. Og selfoelgelig kom regnet igjen! Plaskregnet, var drittmoerkt, men vi kom oss igjennom det og det klarnet i det vi kom frem til Airlie Beach(paa land innenfor Whitsunday Islands). Superkoslig fint sted. 1200km var unnagjort og vi var saann passa moere i raevva!!!! Alle hostel var stengt og vi maatte tilbringe natten i bilen! Supervarmt og luftfuktighet paa 90%....Det ble en vaat natt uten saa mye soevn!
Idag tirsdag har vi utforsket omraade, badet i en fantastisk lagunet! Paradise. I morgen skal vi paa krokodillesafari i ei elv like ved +++dic aktiviteter. Vi tenker paa aa hoppe i fallskjaerm, boer jeg gjoere det??? Paa torsdag skal vi paa rafting/snorkling/og utforske de fantastiske oeyene paa Whitsunday med en speedbaat som rommer 900hk...Cooooool!
Saa faar vi se hvor lenge vi blir her videre, Maa tilbake paa soendag uansett, skole mandag igjen!
Naa skal vi ta en "power-nap", foer vi trolig tester ut utelivet i Airlie Beach i kveld!
Good ai!
Tuesday, 7 April 2009
Skremmende!
Hi folks!!!
Paa mandag var jeg og Ulrik (kompisen fra trondheim) paa stranden en tur. Naar vi laa paa stranda saa vi at det var et helikopter som sirklet rundt ute paa sjoen, men tenkte ikke mer paa det, saa vi fortsatte aa solte og badet oss. Paa kvelden var hovedoppslaget paa nyhetene at det var en kineser som hadde badet som ikke kom opp igjen. Mest trolig saa hadde han blitt tatt av stroemmer i havet(evt hai, men det er det ingen som vet noe om), for han er fortsatt ikke funnet. Kreftene i havet den dagen var enorme, saa vi var selfoelgelig forsiktige. Og vi blir ikke mindre forsiktige etter dette!!!!! Scary!
Neste uke har vi paaskeferie/mid-semester break, saa da drar vi til Whisunday!!!! Det er soerenden av Great Barrier Reaf, og er visstnok fantastisk fint. Har sett bilder derfra, og det ser fantastisk ut. Bare aa google "whitsunday", saa er det masse bilder der!
Vi sjekket flypriser litt sent, saa det blir roadtrip i stedet. Noe som er helt greit for min del, mye triveligere og faar sett mye mer. det er ca 1200km dit da, saa hvis vi kjoerer jevnt med faa og korte pauser saa bruker man 12-14timer. Store avstander! Men vi gleder oss og det skal bli godt med en ferie fra en ellers relativt hektisk hverdag paa skola for tiden!
snakkes...
Paa mandag var jeg og Ulrik (kompisen fra trondheim) paa stranden en tur. Naar vi laa paa stranda saa vi at det var et helikopter som sirklet rundt ute paa sjoen, men tenkte ikke mer paa det, saa vi fortsatte aa solte og badet oss. Paa kvelden var hovedoppslaget paa nyhetene at det var en kineser som hadde badet som ikke kom opp igjen. Mest trolig saa hadde han blitt tatt av stroemmer i havet(evt hai, men det er det ingen som vet noe om), for han er fortsatt ikke funnet. Kreftene i havet den dagen var enorme, saa vi var selfoelgelig forsiktige. Og vi blir ikke mindre forsiktige etter dette!!!!! Scary!
Neste uke har vi paaskeferie/mid-semester break, saa da drar vi til Whisunday!!!! Det er soerenden av Great Barrier Reaf, og er visstnok fantastisk fint. Har sett bilder derfra, og det ser fantastisk ut. Bare aa google "whitsunday", saa er det masse bilder der!
Vi sjekket flypriser litt sent, saa det blir roadtrip i stedet. Noe som er helt greit for min del, mye triveligere og faar sett mye mer. det er ca 1200km dit da, saa hvis vi kjoerer jevnt med faa og korte pauser saa bruker man 12-14timer. Store avstander! Men vi gleder oss og det skal bli godt med en ferie fra en ellers relativt hektisk hverdag paa skola for tiden!
snakkes...
Sunday, 5 April 2009
Da er nok en minneverdig helg over!
Vi var på vei til togstasjonen i 2 tiden, når vi er 2min unna så finner vi ut at vi kjører i stedenfor! For vi hadde i lang tid tenkt på å stikke innom IKEA for vi trengte noe kjøkkenutstyr. Så som dere ser på bildet så er IKEA akkurat det samme her som alle andre steder. Vi fikk superlyst på svenske kjøttboller, men køen var ca 140000m lang så vi gadd ikke.
Vi kom inn til Brisbane og kjørte rett til Tin Billy`s, hostellet der Rebecca og Tone jobber og bor. Tok en kjapp dusj å satte oss ned i baren. Det ble noen runder med Billiard helt til vi forstod at det var lite vits i etter den 4 øl`en. Håkon kom og vi stakk ut i Valley(utestedstrøk), var innom et par puber før vi gikk til et veldig stort utested med konge lokaler og bra musikk! Der møtte vi også noen venner som vi kjente fra før. Der danset vi i et kjør i 6timer, før vi gikk dødsslitne hjem på hostellet og sov 3 timer før vi måtte sjekke ut. Formen var superfin og vi kjøpte oss noe mat før vi dro til en stor botanisk park/jungel. Vakkert! Deretter gikk vi over elva og til South Bank, fineste bydelen i Brisbane. Blomster, palmer og trær blandet en kunstig innsjø med sandstrand, Utrolig syn midt i en 2millioners by. Deretter betalte vi 70kr for å ta det 60m høye pariserhjulet. Kanskje litt feil dag, ettersom vi hadde litt nerver fra før! Ulrik skulle til å krepere, Nicco satt der stiv som en stokk, mens jeg satt der lettere skremt! Utsikt!
Vi skulle egentlig kjøre hjem i rett tid i dag, men vennene som vi møtte kvelden før spurte med om vi ble med til et hotell med e bar. Spiste, drakk COLA, jabbet og hadde det trivelig. Nå er vi tilbake i Surfers og gleder oss til en ny uke!
Sunday, 29 March 2009
Helg + mandag
Hei hopp!
Helga kom aa smertene i tanna/trynet begynte aa bli bedre, men langt i fra bra. Haakon, kompis som bor i Brisbane skulle til Surfers for aa tan'e seg ilag med en del venner og de spurte om vi skulle moetes til noen pils etterpaa. Vi bestemte oss for aa bruke barbecue-omraade ved bassenget for foerste gang. Biff med diverse ble kjoept inn og de kom vel over i 3-4tiden paa ettermiddagen. Jeg hadde hoert at det ikke er saerlig bra aa drikke alkohol til antibiotika saa var fast bestemt paa aa staa over. Selvfoelgelig kom de denne helga!!!
Etter et par timer i leiligheten(de drakk pils, jeg cola og vann) saa gikk vi ned ved bassenget, badet og solte oss. De drakk fortsatt pils mens jeg fikk mer og mer abstinenser etter den kalde gode leskende drikken! Saa stor ble den at jeg sprang forrykende fort opp i leiligheta for aa google flagyl, som var den typen antibiotika jeg var satt paa. Jeg kom inn paa ei autorisert legeside og fikk opp en liste over diverse antibiotika blandet med alkohol. All antibiotika fungere daarlig blandet med alkohol, fordi at det svekker antibiotikaens virkning. Men shit, tenkte jeg, let's go! Men naar jeg gikk inn paa flagyl viste det seg aa vaere den vaerste antibiotikakuren aa blande alkohol med. Det stod at det kunne gi store skadevirkninger og at man kunne havne i en "Antabus-tilstand". Vet da faan hva det betyr, men det hoertes lite kult ut saa jeg bestemte meg for aa staa over alkohol likevel, saa fornuftig som jeg er...
Vic, indisk kompis som vi har blitt veldig godt kjent med her jobber som kokk paa en av de beste restaurantene her i byen saa han stod for matlagingen, Magisk! Etter en fantastisk middag, hvor jeg fortsatt drakk vann og cola saa gikg vi opp i leiligheta igjen. Stemningen ble bare bedre og bedre blant de andre mens jeg satt der som en deltagende observatoer aa vurderte om jeg skulle skrive et antropologistudie om alkoholens virking! Interessant! Likevel, det var superskoey!
Naa sitter jeg paa skolen etter en treningsoekt paa treningstudioet med Nic og Vic, Det var hardt for oss alle. De hadde alkoholen og skylde paa, mens jeg brukte antibiotikaen saa godt jeg kunne!
Naa maa jeg studere...
Helga kom aa smertene i tanna/trynet begynte aa bli bedre, men langt i fra bra. Haakon, kompis som bor i Brisbane skulle til Surfers for aa tan'e seg ilag med en del venner og de spurte om vi skulle moetes til noen pils etterpaa. Vi bestemte oss for aa bruke barbecue-omraade ved bassenget for foerste gang. Biff med diverse ble kjoept inn og de kom vel over i 3-4tiden paa ettermiddagen. Jeg hadde hoert at det ikke er saerlig bra aa drikke alkohol til antibiotika saa var fast bestemt paa aa staa over. Selvfoelgelig kom de denne helga!!!
Etter et par timer i leiligheten(de drakk pils, jeg cola og vann) saa gikk vi ned ved bassenget, badet og solte oss. De drakk fortsatt pils mens jeg fikk mer og mer abstinenser etter den kalde gode leskende drikken! Saa stor ble den at jeg sprang forrykende fort opp i leiligheta for aa google flagyl, som var den typen antibiotika jeg var satt paa. Jeg kom inn paa ei autorisert legeside og fikk opp en liste over diverse antibiotika blandet med alkohol. All antibiotika fungere daarlig blandet med alkohol, fordi at det svekker antibiotikaens virkning. Men shit, tenkte jeg, let's go! Men naar jeg gikk inn paa flagyl viste det seg aa vaere den vaerste antibiotikakuren aa blande alkohol med. Det stod at det kunne gi store skadevirkninger og at man kunne havne i en "Antabus-tilstand". Vet da faan hva det betyr, men det hoertes lite kult ut saa jeg bestemte meg for aa staa over alkohol likevel, saa fornuftig som jeg er...
Vic, indisk kompis som vi har blitt veldig godt kjent med her jobber som kokk paa en av de beste restaurantene her i byen saa han stod for matlagingen, Magisk! Etter en fantastisk middag, hvor jeg fortsatt drakk vann og cola saa gikg vi opp i leiligheta igjen. Stemningen ble bare bedre og bedre blant de andre mens jeg satt der som en deltagende observatoer aa vurderte om jeg skulle skrive et antropologistudie om alkoholens virking! Interessant! Likevel, det var superskoey!
Naa sitter jeg paa skolen etter en treningsoekt paa treningstudioet med Nic og Vic, Det var hardt for oss alle. De hadde alkoholen og skylde paa, mens jeg brukte antibiotikaen saa godt jeg kunne!
Naa maa jeg studere...
Thursday, 26 March 2009
Visdomstannfaan!!!!!!!!
hei igjen...
Hadde en superfin helg med diverse aktiviteter(Q1 osv). Søndag kjente jeg at ene visdomstannen begynte å røre seg. Tenkte ikke stort mer på det før jeg på tirsdag virkelig begynte å kjenne det. Onsdagen kom og det måtte til 1 ibux og 1 paracet for å stoppe smertene før skolen. Smertene ble mer eller mindre borte på dagen, men på ettermiddagen ble det verre. Jeg tok 2 nye smertestillende uten at virkningen hadde like stor effekt. Kvelden kom og smertene ble uutholdelig. 2 nye smertestillende gikk kjapt ned igjen og jeg la meg for å sove. Det gikk 30-40 min og da var smertene så store i hele kjeven at noe sterkere måtte til. Heldigvis hadde Nicco tatt med seg 4 Paralgin Forte. Rebecca hadde brukt 2 tidligere på turen med kjink i nakken. Jeg hadde ikke noe valg, for visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg mens tårene spratt ut! Jeg måtte bare ta de. Etter 20 min kjente jeg at morfinen ga virkning og det føltes ut som jeg fløy på en sky til jeg sovnet. Magisk følelese, må visst skaffe meg mer av de:) Jeg våknet i halv 6.tiden på morgene for Nicco skulle hente en kompis(Ulrik) fra Norge på flyplassen i Brisbane. Jeg kjente jeg var nummen i halve tryne uten at det bekymret meg stort. Jeg sov videre og våknet i 8 tiden. Jeg kjenner jeg har en øm/stiv følelse fra kragebenet til tinningen på ene siden. Jeg stiller meg foran speilet for å se om det hadde hovnet opp mer inne i munnen. Jeg ble skremt av meg selv, jeg så ut som en vannskapning i trynet, ene siden var mye større enn den andre. Skremmende! Smertene var ikke like store ettersom morfinen fortsatt satt i kroppen. Jeg satte meg foran pc`n å googlet tannleger i Surfers, og jeg fant en 200m unna leiligheten. Jeg gikk dit til åpningstid kl 9 og fikk bestilt meg time, fikk time allerede halv12 på formiddagen. Etter en titt i 10 sek fastlo tannlegen at gummen ligger halveis over visdomstannen og at det hadde kommet mat innunder. Antibiotikaresepten ble skrevet ut og jeg dro til nærmeste apotek. Nå sitter jeg her på kvelden og ser fortsatt vannskapt ut, men samtidig vet jeg at iløpet av de 5 dagene jeg skal gå på antibiotikaen så vil alt være normalt igjen. Det kjipe er at jeg bør operere ut tannen så fort som mulig etter at hevelsen er gått tilbake...
Sånn går e!
Hadde en superfin helg med diverse aktiviteter(Q1 osv). Søndag kjente jeg at ene visdomstannen begynte å røre seg. Tenkte ikke stort mer på det før jeg på tirsdag virkelig begynte å kjenne det. Onsdagen kom og det måtte til 1 ibux og 1 paracet for å stoppe smertene før skolen. Smertene ble mer eller mindre borte på dagen, men på ettermiddagen ble det verre. Jeg tok 2 nye smertestillende uten at virkningen hadde like stor effekt. Kvelden kom og smertene ble uutholdelig. 2 nye smertestillende gikk kjapt ned igjen og jeg la meg for å sove. Det gikk 30-40 min og da var smertene så store i hele kjeven at noe sterkere måtte til. Heldigvis hadde Nicco tatt med seg 4 Paralgin Forte. Rebecca hadde brukt 2 tidligere på turen med kjink i nakken. Jeg hadde ikke noe valg, for visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg mens tårene spratt ut! Jeg måtte bare ta de. Etter 20 min kjente jeg at morfinen ga virkning og det føltes ut som jeg fløy på en sky til jeg sovnet. Magisk følelese, må visst skaffe meg mer av de:) Jeg våknet i halv 6.tiden på morgene for Nicco skulle hente en kompis(Ulrik) fra Norge på flyplassen i Brisbane. Jeg kjente jeg var nummen i halve tryne uten at det bekymret meg stort. Jeg sov videre og våknet i 8 tiden. Jeg kjenner jeg har en øm/stiv følelse fra kragebenet til tinningen på ene siden. Jeg stiller meg foran speilet for å se om det hadde hovnet opp mer inne i munnen. Jeg ble skremt av meg selv, jeg så ut som en vannskapning i trynet, ene siden var mye større enn den andre. Skremmende! Smertene var ikke like store ettersom morfinen fortsatt satt i kroppen. Jeg satte meg foran pc`n å googlet tannleger i Surfers, og jeg fant en 200m unna leiligheten. Jeg gikk dit til åpningstid kl 9 og fikk bestilt meg time, fikk time allerede halv12 på formiddagen. Etter en titt i 10 sek fastlo tannlegen at gummen ligger halveis over visdomstannen og at det hadde kommet mat innunder. Antibiotikaresepten ble skrevet ut og jeg dro til nærmeste apotek. Nå sitter jeg her på kvelden og ser fortsatt vannskapt ut, men samtidig vet jeg at iløpet av de 5 dagene jeg skal gå på antibiotikaen så vil alt være normalt igjen. Det kjipe er at jeg bør operere ut tannen så fort som mulig etter at hevelsen er gått tilbake...
Sånn går e!
Tuesday, 24 March 2009
Q1
Hei alle sammen.
Da har vi testet ut verdens 20 største bygning. Som dere sikkert ser så var utsikten helt fantastisk. Og ta heis 77 etasjer skulle man tro var en påkjenning, men når det er Australias raskeste heis og en av verdens raskeste heis så var det heller en opplevelse. Turen opp til toppen tok ca 40 sek, og ørene var fulle av "dotter"! Fra 10 etasje og til 70 etasje tok det knappe 15 sekunder, så heftige greier. Noen kuriositeter: 32640 arbeidsuker, 332.5m høy og det er brukt 1000km med strømkabler(Oslo-bodø).
Ps: Strendene i Gold Coast ble idag stengt pga en "haiflokk" fulgte noe agn på vei inn til strendene. Greit å være på uni da!
Take care!
Da har vi testet ut verdens 20 største bygning. Som dere sikkert ser så var utsikten helt fantastisk. Og ta heis 77 etasjer skulle man tro var en påkjenning, men når det er Australias raskeste heis og en av verdens raskeste heis så var det heller en opplevelse. Turen opp til toppen tok ca 40 sek, og ørene var fulle av "dotter"! Fra 10 etasje og til 70 etasje tok det knappe 15 sekunder, så heftige greier. Noen kuriositeter: 32640 arbeidsuker, 332.5m høy og det er brukt 1000km med strømkabler(Oslo-bodø).
Ps: Strendene i Gold Coast ble idag stengt pga en "haiflokk" fulgte noe agn på vei inn til strendene. Greit å være på uni da!
Take care!
Sunday, 15 March 2009
En vanlig søndag i Surfers
Hei igjen...
Vil bare si at syklonen døde ute i havet!
Ettar at mye vind og dårligere vær har det nå blitt mulig å surfe igjen! Fantastisk morsomt!!
Ellers er alt bare bra!
Monday, 9 March 2009
Bikjekaldt!!!
Heisann! Syklonen som herjer utenfor kysten har fortsatt senter lenger nord og heldigvis er den noen mil ut i havet enda. Men i natt ble det daarlig med soevn, storm og regn! Men saa lenge det holder seg saann er vi fornoeyde! Alt tyder paa at den skal doe ut noen mil nord for oss, og mest trolig saa holder den seg ut i havet, men prognosene er fortsatt litt usikre fordi at slike sykloner er veldig uforutsigbare. Den stoerste bekymringen akkurat naa er at temperaturen har falt fra stabile 30 grader til 23-24 grader!! brrr....
to be continued...
to be continued...
Sunday, 8 March 2009
Surfing og syklon
Jeg ligger på surfebrettet på sjøen i det en hyggelig australiener spør: How is it going? Vi småsnakker mens vi venter på den perfekte bølgen. Jeg ligger med ansiktet vendt mot stranda, men han ligger i motsatt vei. Plutselig får han et uttrykk i ansiktet som lyser redsel og i neste tidel roper han….FUCK BRO!!!!!! Og padler i en helsikes fart utover!! I et øyeblikk trodde jeg han så en hai, i det neste øyeblikk skjønte jeg at det var en stor bølge på vei, jeg snur meg og ser et enormt gap på ca 3 meter som skal til å sluke meg. Han berget akkurat, mens eneste muligheten min var å ta den bølgen. Adrenalinet bruser i kroppen samtidig som jeg padler febrilsk for å oppnå skikkelig fart slik at jeg har mulighet til å komme opp istedenfor å bli spist av bølgen. Bølgen løfter meg 3m over havoverflaten, før jeg bikker over kanten på bølga og stuper rett ned i sjøens. Jeg blir kastet rundt uttallige ganger, får slått hodet ett par ganger i bunnen, mens jeg kjempet for å holde pusten og finne ut hvilken retning som er mot havoverflaten. Etter gått og vel 10 sekunder får jeg stablet føttene i bunnen, reist meg og gispet etter luft. Jeg kjemper i mot vannstrømmens kraft og tusler mot land. Nicco holder på å dø av latter! Sannsynligvis en blanding av ansiktsuttrykket mitt og at jeg ble voldtatt av bølgen. Jeg setter meg i strandkanten, småskjelven og sjekker at alle lemmer er på plass, og til min store forundring er ikke hodet mer skadet enn festingen dagen før, bare litt småøm i hodebunnen. Nicco tar over, mens jeg sitter og tenker at respekten min for havets krefter ikke blir mindre.
PS: bølgen var perfekt! men evnen til å ta vare på så store bølger på mitt nåværende nivå er jeg ikke i nærheten av, selv om jeg liker å tro det. Resten av økten foregikk litt lenger inn hvor bølgene slo, ikke voldtok.
Etter en kjapp prat med en instruktør, fant vi ut at selgeren som hadde solgt oss brettet hadde lurt oss godt. Vi hadde kjøpt et brett som de som hadde surfet i 2-3år ville beherske. Så i dag dro vi til en annen forhandler og byttet inn brettet mot et som var litt større, og bedre flyteevne. Resten av dagen gikk med i bølgene, og for noen bølger!!!!! 2-4m høye bølger og veldig rotete(ikke akkurat nybegynnerbølger), men kunne ikke la være med nytt brett. Rett før vi skulle til å gi oss ble begge brent av noen maneter på armene, og en umiddelbar prikking og ubehag ble det. Men heldigvis var det ikke noe kubemant, for da hadde vi nok ikke sittet og blogget nå. Vi merker at havet har fått fart på seg pga syklonen som herjer 50 mil lenger nord. Men fyttikatta så kult, nå surfet vi, virkelig surfet!!!
Nå i kveld følger vi spent med på hvordan det går med syklonen, den har heldigvis gått fra å være en kategori 5 storm(verste som finnes) til å bli en kategori 4 storm(200km/t). Samme grad som Katerina i USA for noen år siden da New Orleans ble lagt under vann. Så det er enorme krefter i sving. Så langt har den ikke truffet land skikkelig, men gjør den det vil det bli enorme ødeleggelser. Det som bekymrer litt er at den har beveget seg lenger sør enn tidligere antatt. Det er sjelden stormene kommer så langt sør som hit vi er, men det har skjedd tidligere så spenningen er til å ta å føle på i området. Men alt tyder på at den vil død ut før den kommer hit. Storm og regn vil det nok bli likevel, men det er ingenting i forhold til hva det kan bli.
I`ll be back, Lars!
PS: bølgen var perfekt! men evnen til å ta vare på så store bølger på mitt nåværende nivå er jeg ikke i nærheten av, selv om jeg liker å tro det. Resten av økten foregikk litt lenger inn hvor bølgene slo, ikke voldtok.
Etter en kjapp prat med en instruktør, fant vi ut at selgeren som hadde solgt oss brettet hadde lurt oss godt. Vi hadde kjøpt et brett som de som hadde surfet i 2-3år ville beherske. Så i dag dro vi til en annen forhandler og byttet inn brettet mot et som var litt større, og bedre flyteevne. Resten av dagen gikk med i bølgene, og for noen bølger!!!!! 2-4m høye bølger og veldig rotete(ikke akkurat nybegynnerbølger), men kunne ikke la være med nytt brett. Rett før vi skulle til å gi oss ble begge brent av noen maneter på armene, og en umiddelbar prikking og ubehag ble det. Men heldigvis var det ikke noe kubemant, for da hadde vi nok ikke sittet og blogget nå. Vi merker at havet har fått fart på seg pga syklonen som herjer 50 mil lenger nord. Men fyttikatta så kult, nå surfet vi, virkelig surfet!!!
Nå i kveld følger vi spent med på hvordan det går med syklonen, den har heldigvis gått fra å være en kategori 5 storm(verste som finnes) til å bli en kategori 4 storm(200km/t). Samme grad som Katerina i USA for noen år siden da New Orleans ble lagt under vann. Så det er enorme krefter i sving. Så langt har den ikke truffet land skikkelig, men gjør den det vil det bli enorme ødeleggelser. Det som bekymrer litt er at den har beveget seg lenger sør enn tidligere antatt. Det er sjelden stormene kommer så langt sør som hit vi er, men det har skjedd tidligere så spenningen er til å ta å føle på i området. Men alt tyder på at den vil død ut før den kommer hit. Storm og regn vil det nok bli likevel, men det er ingenting i forhold til hva det kan bli.
I`ll be back, Lars!
Sunday, 1 March 2009
Byron Bay
Hei og heia Northug!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
Thursday, 26 February 2009
Sunday, 22 February 2009
Hi you…
…dagene går, de går fryktelig fort når man koser seg, selv om vi egentlig ikke gjør noe spesielt. Dagene går stort sett ut på å utforske byen, folket og livet her. Vi har funnet ut at det har ikke noe å si hvilken dag man går ut på her, det er fullt av liv uansett, noe som er greit når man har ferie og ikke trenger å bry seg om hvilken dag det er.
Tirsdag ringte Rebecca å sa at hun allerede kom på onsdag. For dere som ikke vet hvem det er så er hun en god venn som vi har jobbet med på Jack & Jones! Hun dro til Australia i september og har reist rundt i Australia og jobbet. Cool! Dagen etter fikk vi strålende sol og bestemte oss for å tilbringe dagen på stranda. Vi var der i ett par timer før Nicco ble syyykt rastløs og maste og gnagde om vi skulle gjøre noe ..Vi planla Kino(veldig billig her). Etter en liten stund ble jeg og Nicco enige om å kjøpe bil i stedet for, og samtidig ble vi enig om å dra nordover til Whitsunday(en del av de sørlige øyene av Great Barrier Reaf), ettersom vi ikke hadde noe å gjøre de neste dagene. Men en slik tur betyr 20 timer i bil, noe som ikke var noe problem… Vi stikker opp og dusjer og spiser, og er klar for å dra å finne bil.
Det skal sies at vi var ute på byen dagen før, noe som tydeligvis hadde noe å gjøre med at Nicco mer eller mindre sovnet med hode i matfatet…Det ble ikke noe bilkjøp!!!
Etter en dag uten å fortelle noe om har vi kommet til fredag hvor reisevenninna til Rebecca også kom på besøk, Tone. Vi rekker så vidt å hilse på før vi stikker ut for å lete etter bil, og nå er vi seriøse! Etter tips fra Rebecca om at vi bør lete etter bil på hosteller, der turister og studenter må forte seg å selge bilen fordi de skal hjem igjen. Dette gjør at prisene er en del lavere enn på verksted. Etter et par forsøk så finner vi ett par alternativer. Vi ringer og vi har date 4 timer senere. Bilen er en Toyota Camry 1990 model, virker strøken ut fra våre kunnskaper om bil og den er registrert (samme som eu-kontroll, bare mindre seriøst) et halvt år frem i tid. Vi er litt usikre for vi tenkte på en større van i utgangspunktet. Vi bestemmer oss for å ringe tilbake dagen etter for å gi svar. 2 timer senere ringer han å sier at han har funnet en van som han vil selge til oss(han har tydeligvis gode kontakter, hvis han ikke har robbet noen da….) Det ble Camry….
I dag har vi testet ut bassengene i hagen for første gang! Det viste seg at det også var bolblebad…helt greit å sitte der å ”slæg`en”…
I kveld har jeg og Rebeccaa spilt Hjerter på pc`n med stoooor innlevelse…Og vi vant!!!
I morgen skal jeg og Nicco på skolen samt og fikse alt med bilen(forsikring og omregistrering)…
Goood natt!
…dagene går, de går fryktelig fort når man koser seg, selv om vi egentlig ikke gjør noe spesielt. Dagene går stort sett ut på å utforske byen, folket og livet her. Vi har funnet ut at det har ikke noe å si hvilken dag man går ut på her, det er fullt av liv uansett, noe som er greit når man har ferie og ikke trenger å bry seg om hvilken dag det er.
Tirsdag ringte Rebecca å sa at hun allerede kom på onsdag. For dere som ikke vet hvem det er så er hun en god venn som vi har jobbet med på Jack & Jones! Hun dro til Australia i september og har reist rundt i Australia og jobbet. Cool! Dagen etter fikk vi strålende sol og bestemte oss for å tilbringe dagen på stranda. Vi var der i ett par timer før Nicco ble syyykt rastløs og maste og gnagde om vi skulle gjøre noe ..Vi planla Kino(veldig billig her). Etter en liten stund ble jeg og Nicco enige om å kjøpe bil i stedet for, og samtidig ble vi enig om å dra nordover til Whitsunday(en del av de sørlige øyene av Great Barrier Reaf), ettersom vi ikke hadde noe å gjøre de neste dagene. Men en slik tur betyr 20 timer i bil, noe som ikke var noe problem… Vi stikker opp og dusjer og spiser, og er klar for å dra å finne bil.
Det skal sies at vi var ute på byen dagen før, noe som tydeligvis hadde noe å gjøre med at Nicco mer eller mindre sovnet med hode i matfatet…Det ble ikke noe bilkjøp!!!
Etter en dag uten å fortelle noe om har vi kommet til fredag hvor reisevenninna til Rebecca også kom på besøk, Tone. Vi rekker så vidt å hilse på før vi stikker ut for å lete etter bil, og nå er vi seriøse! Etter tips fra Rebecca om at vi bør lete etter bil på hosteller, der turister og studenter må forte seg å selge bilen fordi de skal hjem igjen. Dette gjør at prisene er en del lavere enn på verksted. Etter et par forsøk så finner vi ett par alternativer. Vi ringer og vi har date 4 timer senere. Bilen er en Toyota Camry 1990 model, virker strøken ut fra våre kunnskaper om bil og den er registrert (samme som eu-kontroll, bare mindre seriøst) et halvt år frem i tid. Vi er litt usikre for vi tenkte på en større van i utgangspunktet. Vi bestemmer oss for å ringe tilbake dagen etter for å gi svar. 2 timer senere ringer han å sier at han har funnet en van som han vil selge til oss(han har tydeligvis gode kontakter, hvis han ikke har robbet noen da….) Det ble Camry….
I dag har vi testet ut bassengene i hagen for første gang! Det viste seg at det også var bolblebad…helt greit å sitte der å ”slæg`en”…
I kveld har jeg og Rebeccaa spilt Hjerter på pc`n med stoooor innlevelse…Og vi vant!!!
I morgen skal jeg og Nicco på skolen samt og fikse alt med bilen(forsikring og omregistrering)…
Goood natt!
Sunday, 15 February 2009
De foerste dagene...
Vi ankommer Gold Coast kl 06.30 lokal tid, 10.feb.(reiste 07.20 fra Værnes 8.feb.(9.timer forskjell)) veldig slitne og forvirret, men med et pågangsmot og guts som ingen andre! Bagasjen kom, lettet!
Damen fra universitetet stod der som planlagt og ventet på oss. En liten spasertur på parkeringsplassen mellom palmene så var vi fremme ved minibussen. Vi mottok en konvolutt hver med masse informasjon om universitetet og Gold Coast generelt, snedig! Damen kjørte ikke som andre damer!, med en gjennomsnittsfart på 120km/t ankom vi utkanten av Gold Coast på en relativt kjapp måte. Vi ble sluppet av på Limassol Motell, et helt ok motell. En fantastisk kul eier som fortalte og svarte på alt vi spurte om. Vi måtte bo der i tre dager minimum, grunnet kurant pris og at vi ble hentet. Vi innlosjerte oss og deretter fant vi frem til bussholdeplassen så mye som 50m ned i gata og til sentrum. Vi fulgte med på kartet vi hadde fått og satset verden av å hoppe av der det lignet på at neste buss skulle ta oss med videre opp til universitetet. Det viste seg å være riktig gjettet! Bussen kom etter 5min, og vi satte oss ned veldig fornøyde på bussen! Fortsatt med kartet i hånda for å bli bedre kjent. Bussturen skulle etter beregningen ta ca 10 min., etter 4-5min så vi en stor bygning med Griffith University. Vi så på hverandre noe forfjamset, men skyndte oss å trekke i snora! Like før vi er der ser vi at det var helseavdeling som holdt til der. Smått nervøse satt vi der og håpet at noen andre skulle gå av sånn at vi slapp noen pinlige sekunder…Det var noen som kom på, puh! Tiden gikk og vi skulle vært der for lengst. Like før vi skulle til å trekke i snora for å hoppe av å snu så dukket Griffith University opp på et høydedrag, iskald beregning!… Universitetsområde var veldig stort, og destinasjonen virket vanskelig å finne, men med nok en iskald beregning gjorde at vi var der før vi trodde det var mulig…LETT!!!
Etter noen ærender så tok vi bussen ned til Surfers Paradise for å finne oss leilighet. Vi satset på den safe linja med å få hjelp til å finne en leilighet gjennom et kontor som søkte opp leiligheter etter våres preferanser. Dette viste seg dødfødt. Vi fikk tilbud om dårlige leiligheter til en stiv pris, etter et par visninger ga vi opp og gikk heller for å få det fikset selv. Vi så på alle skyskraperne og gikk etter den fineste og best beliggende skraper`n….etter ca 30 forsøk, 7 visninger og etter et par aktuelle bestemte vi oss for å ta en til. Og der dukket drømmeleiligheten opp, litt dyrere enn planlagt, men så absolutt verdt det!!! 8. etasje(25m over bakken), 100m til stranda, havutsikt, 2 soverom, 2 bad, 3 balkonger 80-90kv/m, aircondition…Perfect!
Vi startet med 2 dager på ca 35grader, 2 dager med plaskregn og 25grader, og her skal det sies at Bergen ikke har noe å stille opp med hvis man tenker på antall millimeter på kort tid. Kan lett ganges med 10! Godt gjort å bli gjennomvåt, t.o.m boxer`n på 3min…en fordel da er at det likevel er som å ta en varm dusj, men hvor ble det av Renati`n…?
Lørdag var vår første dag på byen, og for et yrende uteliv! Trondheim er sannsynligvis best i Norge, men noe etter Gold Coast henger det nok likevel. Og i hvert fall med tanke på at det stenger 02.00 i Trondheim, mens her er det muligheter for å være ute til 05.00. Om det er en fordel dagen derpå kan diskuteres…
Det må taes med at når vi kom hjem i halv6-tida på morgenen og jeg pusset tennene dukket det opp en diger øgle opp på badet. Jeg hylte og skrek som ei 5årig jente…”Nicco, Nicco….!!!!!, Det er ei jævlig krokodille på badet(noe som er relativt usannsynlig med tanke på at vi bor 25m over bakken)” Med glass og søppelbøtte som våpen og 10min senere fikk vi tatt den kjappe krabaten…den ble ubønnhørlig slengt ut fra balkongen…
I ettertid har vi ledd gått og måttet innrømme overfor oss selv og andre at det mest sannsynlig var en uskyldig firfirsle på ca 4cm som skapte nattens skrekk. Til mitt forsvar skal det sies at den hadde tynn hudfarget hud som Gollum i Ringenes Herre!
I dag, søndag har vi for første gang prioritert sol og strandliv. Og det stod til forventningene! Massive bølger hang igjen etter ruskeværet dagene før, 3-4m på det meste, noe som innebar at vi kun fikk lov til å gå med vannet til midjen. Jæææævla pyser tenkte vi, men ikke så lenge! Enkelte ganger ble vi kastet 10-20 inn mot land og til siden pga av de store bølgene og de sterke strømmene. Respekt!
På nyhetene i dag: Haiangrep ved Bondi Beach, største og mest kjente i Sydney-område. Nå klager innbyggerne der på at fiskerne ikke får drepe mer hai, restriksjoner på 190 tonn per halvår. Det synes de er urettferdig fordi at i Queensland(der vi bor) er det lov til å drepe 2000 tonn hai per halvår… hmmm…..resten får dere tenke dere selv…
I`ll be back...I hope...
Damen fra universitetet stod der som planlagt og ventet på oss. En liten spasertur på parkeringsplassen mellom palmene så var vi fremme ved minibussen. Vi mottok en konvolutt hver med masse informasjon om universitetet og Gold Coast generelt, snedig! Damen kjørte ikke som andre damer!, med en gjennomsnittsfart på 120km/t ankom vi utkanten av Gold Coast på en relativt kjapp måte. Vi ble sluppet av på Limassol Motell, et helt ok motell. En fantastisk kul eier som fortalte og svarte på alt vi spurte om. Vi måtte bo der i tre dager minimum, grunnet kurant pris og at vi ble hentet. Vi innlosjerte oss og deretter fant vi frem til bussholdeplassen så mye som 50m ned i gata og til sentrum. Vi fulgte med på kartet vi hadde fått og satset verden av å hoppe av der det lignet på at neste buss skulle ta oss med videre opp til universitetet. Det viste seg å være riktig gjettet! Bussen kom etter 5min, og vi satte oss ned veldig fornøyde på bussen! Fortsatt med kartet i hånda for å bli bedre kjent. Bussturen skulle etter beregningen ta ca 10 min., etter 4-5min så vi en stor bygning med Griffith University. Vi så på hverandre noe forfjamset, men skyndte oss å trekke i snora! Like før vi er der ser vi at det var helseavdeling som holdt til der. Smått nervøse satt vi der og håpet at noen andre skulle gå av sånn at vi slapp noen pinlige sekunder…Det var noen som kom på, puh! Tiden gikk og vi skulle vært der for lengst. Like før vi skulle til å trekke i snora for å hoppe av å snu så dukket Griffith University opp på et høydedrag, iskald beregning!… Universitetsområde var veldig stort, og destinasjonen virket vanskelig å finne, men med nok en iskald beregning gjorde at vi var der før vi trodde det var mulig…LETT!!!
Etter noen ærender så tok vi bussen ned til Surfers Paradise for å finne oss leilighet. Vi satset på den safe linja med å få hjelp til å finne en leilighet gjennom et kontor som søkte opp leiligheter etter våres preferanser. Dette viste seg dødfødt. Vi fikk tilbud om dårlige leiligheter til en stiv pris, etter et par visninger ga vi opp og gikk heller for å få det fikset selv. Vi så på alle skyskraperne og gikk etter den fineste og best beliggende skraper`n….etter ca 30 forsøk, 7 visninger og etter et par aktuelle bestemte vi oss for å ta en til. Og der dukket drømmeleiligheten opp, litt dyrere enn planlagt, men så absolutt verdt det!!! 8. etasje(25m over bakken), 100m til stranda, havutsikt, 2 soverom, 2 bad, 3 balkonger 80-90kv/m, aircondition…Perfect!
Vi startet med 2 dager på ca 35grader, 2 dager med plaskregn og 25grader, og her skal det sies at Bergen ikke har noe å stille opp med hvis man tenker på antall millimeter på kort tid. Kan lett ganges med 10! Godt gjort å bli gjennomvåt, t.o.m boxer`n på 3min…en fordel da er at det likevel er som å ta en varm dusj, men hvor ble det av Renati`n…?
Lørdag var vår første dag på byen, og for et yrende uteliv! Trondheim er sannsynligvis best i Norge, men noe etter Gold Coast henger det nok likevel. Og i hvert fall med tanke på at det stenger 02.00 i Trondheim, mens her er det muligheter for å være ute til 05.00. Om det er en fordel dagen derpå kan diskuteres…
Det må taes med at når vi kom hjem i halv6-tida på morgenen og jeg pusset tennene dukket det opp en diger øgle opp på badet. Jeg hylte og skrek som ei 5årig jente…”Nicco, Nicco….!!!!!, Det er ei jævlig krokodille på badet(noe som er relativt usannsynlig med tanke på at vi bor 25m over bakken)” Med glass og søppelbøtte som våpen og 10min senere fikk vi tatt den kjappe krabaten…den ble ubønnhørlig slengt ut fra balkongen…
I ettertid har vi ledd gått og måttet innrømme overfor oss selv og andre at det mest sannsynlig var en uskyldig firfirsle på ca 4cm som skapte nattens skrekk. Til mitt forsvar skal det sies at den hadde tynn hudfarget hud som Gollum i Ringenes Herre!
I dag, søndag har vi for første gang prioritert sol og strandliv. Og det stod til forventningene! Massive bølger hang igjen etter ruskeværet dagene før, 3-4m på det meste, noe som innebar at vi kun fikk lov til å gå med vannet til midjen. Jæææævla pyser tenkte vi, men ikke så lenge! Enkelte ganger ble vi kastet 10-20 inn mot land og til siden pga av de store bølgene og de sterke strømmene. Respekt!
På nyhetene i dag: Haiangrep ved Bondi Beach, største og mest kjente i Sydney-område. Nå klager innbyggerne der på at fiskerne ikke får drepe mer hai, restriksjoner på 190 tonn per halvår. Det synes de er urettferdig fordi at i Queensland(der vi bor) er det lov til å drepe 2000 tonn hai per halvår… hmmm…..resten får dere tenke dere selv…
I`ll be back...I hope...
Wednesday, 11 February 2009
På vei til Gold Coast...
Det er lørdagskveld, 7.februar og alt er pakket og klart, nå skal vi til Gold Coast!!! En siste oppdatering på 23-nyhetene i Norge må fåes med før jeg skal ha en siste natt i Norge på en god stund…
Vignetten er i gang og jeg regner med at det er kjedelige norske politiske nyheter på dagsorden, som vanlig. Men den gang ei! Gardermoen er stengt!!! Med sjokk og vantro absorberer jeg nyheten og får en følelse av at turen blir MYE MYYYYE dyrere enn planlagt (Vi delte turen i to deler ettersom det gjorde at vi sparte tusener av kroner), og at de 6 timene vi hadde i London lett ville bli brukt opp på kanselleringer og forsinkelser. Og det verste mareritts tanke dukket opp med jevne mellomrom, at vi måtte bestille ny tur fra London til Gold Coast, noe som innebærer 10000 mindre til festing og lek. Jeg ringte Nicco umiddelbart, det ble stilt i andre enden av røret, før en noe lite overbevisende mumling stotret frem: dette går lett!
Som et nervevrak la jeg med i senga uten å få den roen jeg trengte for å få en god natts søvn, noe som trengtes ettersom det hadde blitt 2 kvelder på rad med avskjedsfester, noe som da virket veldig smart…
Alarmen ringer 04.45 og det første som dukker opp i mitt slitne hodet er at jeg må sjekke nyhetene. Gardermoen er åpnet igjen etter gårsdagens tåke-og snøkaos, men trafikken er redusert. Vi kommer oss til Værnes, går målbevisst mot informasjonen, og får høre at det ikke er kommet noen meldinger på at vårt fly er involvert. Nervene roes betraktelig, men at en overraskelse i Oslo likevel ikke ville være en overraskelse (det er Gardermoen det er snakk om). Vi sjekker inn, og totalt sett så hadde vi 20kg overvekt. Den søte damen bak disken ble sjarmert i senk, og med et nødskrik slapp hun oss i gjennom uten å måtte betale dyrt for å ha med seg litt for mange plagg og et musikkanlegg for mye. PS: 1 kilo overbagasje koster 90kr, noe som da ville ha tilsvart akkurat den summen vi betalte for reisen, tur/retur Tr.heim-Oslo-London!!!! Hårreisende!
Ingen tåke, ingen snø, dette ser lovende ut! Vi haster av gårde og alt virker under kontroll på Gardermoen. Ingen kansellerte avganger, en utrolig lettelse, men likevel en aning kjedelig ettersom vi hadde sett for oss en dag med ekstra stressvetting og små marginer...
Vi holder ut matlysten og kjøper oss ikke mat på Gardermoen ettersom SAS har innført service igjen. Men når vi har satt oss på flyet får vi beskjed om at servicen kun gjelder innenlandskflygninger!!! Hvor er logikken?? En bolle til 100kr var uaktuelt så vi satt der sultne og småforbannet. Det gode inntrykket av damen i informasjonsdisken på Værnes nærmest forsvant umiddelbart.
Storbyen nærmer seg og det er skremmende mange fly i luften samtidig over London!, men tør man å sette seg i en slik flygende blikkboks vil jeg tro at de som flyr dem har kontroll…Etter 5 runder rundt byen var det endelig våres tur til å lande på den enorme Heathrow. Bagasjen kom, og vi sjekket inn igjen….5 timer igjen til boarding…Heathrow er stor, men overaskende sliten! Men eksklusive butikker er det nok av, men hvor er maten?? Etter en halvtime finner vi Fridays, og bestiller oss en ekstra stor burger ettersom SAS sviktet oss selv om de hevder de har ”innført” service igjen….Tull og tøys! God unnskyldning for å skru opp prisene igjen!!
Timene fløy og vi setter oss ombord på den enorme Airbus-maskinen til Singapore Airlines, redningsvester prøves av lekre uniformerte flyvertinner fra Singapore i det kapteinen sier at vi blir forsinket en times tid. 1 time ekstra er ikke store prosentandelen ettersom flytiden til Singapore er 14 timer. Men det er den ekstra timen som gjør at du virkelig kjenner at baken er både sår og nummen, og at knærne er på linje med en 80-åring…
Selv om jeg maksimalt har sett 0.1 promille av alle flyplasser i verden så tør jeg påstå at Changi-Airport i Singapore må være den aller fineste og beste flyplassen. Om jeg sier at den er 4km lang og 500m bred så overdriver jeg ikke! Vil bare minne om at det er 3 terminaler, alle like store…hvor det går automatiske tog imellom dem med 5min mellomrom…Mulig den er den største i verden og muligens også den mest trafikkerte, men det mest imponerer mest er at den trolig er den stilleste flyplassen i verden, fantastiske tepper over det hele, noe som gjør at det ikke eksisterer lyd fra skramlende kofferter og høye hæler. Trær og blomstrer med bassengakvarier som danner utallige oaser, i tillegg til en rolig og behagelig bakgrunnsmusikk gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse!
---->8 timer senere, Gold Coast, here we come!!!
Vignetten er i gang og jeg regner med at det er kjedelige norske politiske nyheter på dagsorden, som vanlig. Men den gang ei! Gardermoen er stengt!!! Med sjokk og vantro absorberer jeg nyheten og får en følelse av at turen blir MYE MYYYYE dyrere enn planlagt (Vi delte turen i to deler ettersom det gjorde at vi sparte tusener av kroner), og at de 6 timene vi hadde i London lett ville bli brukt opp på kanselleringer og forsinkelser. Og det verste mareritts tanke dukket opp med jevne mellomrom, at vi måtte bestille ny tur fra London til Gold Coast, noe som innebærer 10000 mindre til festing og lek. Jeg ringte Nicco umiddelbart, det ble stilt i andre enden av røret, før en noe lite overbevisende mumling stotret frem: dette går lett!
Som et nervevrak la jeg med i senga uten å få den roen jeg trengte for å få en god natts søvn, noe som trengtes ettersom det hadde blitt 2 kvelder på rad med avskjedsfester, noe som da virket veldig smart…
Alarmen ringer 04.45 og det første som dukker opp i mitt slitne hodet er at jeg må sjekke nyhetene. Gardermoen er åpnet igjen etter gårsdagens tåke-og snøkaos, men trafikken er redusert. Vi kommer oss til Værnes, går målbevisst mot informasjonen, og får høre at det ikke er kommet noen meldinger på at vårt fly er involvert. Nervene roes betraktelig, men at en overraskelse i Oslo likevel ikke ville være en overraskelse (det er Gardermoen det er snakk om). Vi sjekker inn, og totalt sett så hadde vi 20kg overvekt. Den søte damen bak disken ble sjarmert i senk, og med et nødskrik slapp hun oss i gjennom uten å måtte betale dyrt for å ha med seg litt for mange plagg og et musikkanlegg for mye. PS: 1 kilo overbagasje koster 90kr, noe som da ville ha tilsvart akkurat den summen vi betalte for reisen, tur/retur Tr.heim-Oslo-London!!!! Hårreisende!
Ingen tåke, ingen snø, dette ser lovende ut! Vi haster av gårde og alt virker under kontroll på Gardermoen. Ingen kansellerte avganger, en utrolig lettelse, men likevel en aning kjedelig ettersom vi hadde sett for oss en dag med ekstra stressvetting og små marginer...
Vi holder ut matlysten og kjøper oss ikke mat på Gardermoen ettersom SAS har innført service igjen. Men når vi har satt oss på flyet får vi beskjed om at servicen kun gjelder innenlandskflygninger!!! Hvor er logikken?? En bolle til 100kr var uaktuelt så vi satt der sultne og småforbannet. Det gode inntrykket av damen i informasjonsdisken på Værnes nærmest forsvant umiddelbart.
Storbyen nærmer seg og det er skremmende mange fly i luften samtidig over London!, men tør man å sette seg i en slik flygende blikkboks vil jeg tro at de som flyr dem har kontroll…Etter 5 runder rundt byen var det endelig våres tur til å lande på den enorme Heathrow. Bagasjen kom, og vi sjekket inn igjen….5 timer igjen til boarding…Heathrow er stor, men overaskende sliten! Men eksklusive butikker er det nok av, men hvor er maten?? Etter en halvtime finner vi Fridays, og bestiller oss en ekstra stor burger ettersom SAS sviktet oss selv om de hevder de har ”innført” service igjen….Tull og tøys! God unnskyldning for å skru opp prisene igjen!!
Timene fløy og vi setter oss ombord på den enorme Airbus-maskinen til Singapore Airlines, redningsvester prøves av lekre uniformerte flyvertinner fra Singapore i det kapteinen sier at vi blir forsinket en times tid. 1 time ekstra er ikke store prosentandelen ettersom flytiden til Singapore er 14 timer. Men det er den ekstra timen som gjør at du virkelig kjenner at baken er både sår og nummen, og at knærne er på linje med en 80-åring…
Selv om jeg maksimalt har sett 0.1 promille av alle flyplasser i verden så tør jeg påstå at Changi-Airport i Singapore må være den aller fineste og beste flyplassen. Om jeg sier at den er 4km lang og 500m bred så overdriver jeg ikke! Vil bare minne om at det er 3 terminaler, alle like store…hvor det går automatiske tog imellom dem med 5min mellomrom…Mulig den er den største i verden og muligens også den mest trafikkerte, men det mest imponerer mest er at den trolig er den stilleste flyplassen i verden, fantastiske tepper over det hele, noe som gjør at det ikke eksisterer lyd fra skramlende kofferter og høye hæler. Trær og blomstrer med bassengakvarier som danner utallige oaser, i tillegg til en rolig og behagelig bakgrunnsmusikk gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse!
---->8 timer senere, Gold Coast, here we come!!!
Subscribe to:
Posts (Atom)