Hei og heia Northug!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
No comments:
Post a Comment