Hei alle sammen.
Da har vi testet ut verdens 20 største bygning. Som dere sikkert ser så var utsikten helt fantastisk. Og ta heis 77 etasjer skulle man tro var en påkjenning, men når det er Australias raskeste heis og en av verdens raskeste heis så var det heller en opplevelse. Turen opp til toppen tok ca 40 sek, og ørene var fulle av "dotter"! Fra 10 etasje og til 70 etasje tok det knappe 15 sekunder, så heftige greier. Noen kuriositeter: 32640 arbeidsuker, 332.5m høy og det er brukt 1000km med strømkabler(Oslo-bodø).
Ps: Strendene i Gold Coast ble idag stengt pga en "haiflokk" fulgte noe agn på vei inn til strendene. Greit å være på uni da!
Take care!
Tuesday, 24 March 2009
Sunday, 15 March 2009
En vanlig søndag i Surfers
Hei igjen...
Vil bare si at syklonen døde ute i havet!
Ettar at mye vind og dårligere vær har det nå blitt mulig å surfe igjen! Fantastisk morsomt!!
Ellers er alt bare bra!
Monday, 9 March 2009
Bikjekaldt!!!
Heisann! Syklonen som herjer utenfor kysten har fortsatt senter lenger nord og heldigvis er den noen mil ut i havet enda. Men i natt ble det daarlig med soevn, storm og regn! Men saa lenge det holder seg saann er vi fornoeyde! Alt tyder paa at den skal doe ut noen mil nord for oss, og mest trolig saa holder den seg ut i havet, men prognosene er fortsatt litt usikre fordi at slike sykloner er veldig uforutsigbare. Den stoerste bekymringen akkurat naa er at temperaturen har falt fra stabile 30 grader til 23-24 grader!! brrr....
to be continued...
to be continued...
Sunday, 8 March 2009
Surfing og syklon
Jeg ligger på surfebrettet på sjøen i det en hyggelig australiener spør: How is it going? Vi småsnakker mens vi venter på den perfekte bølgen. Jeg ligger med ansiktet vendt mot stranda, men han ligger i motsatt vei. Plutselig får han et uttrykk i ansiktet som lyser redsel og i neste tidel roper han….FUCK BRO!!!!!! Og padler i en helsikes fart utover!! I et øyeblikk trodde jeg han så en hai, i det neste øyeblikk skjønte jeg at det var en stor bølge på vei, jeg snur meg og ser et enormt gap på ca 3 meter som skal til å sluke meg. Han berget akkurat, mens eneste muligheten min var å ta den bølgen. Adrenalinet bruser i kroppen samtidig som jeg padler febrilsk for å oppnå skikkelig fart slik at jeg har mulighet til å komme opp istedenfor å bli spist av bølgen. Bølgen løfter meg 3m over havoverflaten, før jeg bikker over kanten på bølga og stuper rett ned i sjøens. Jeg blir kastet rundt uttallige ganger, får slått hodet ett par ganger i bunnen, mens jeg kjempet for å holde pusten og finne ut hvilken retning som er mot havoverflaten. Etter gått og vel 10 sekunder får jeg stablet føttene i bunnen, reist meg og gispet etter luft. Jeg kjemper i mot vannstrømmens kraft og tusler mot land. Nicco holder på å dø av latter! Sannsynligvis en blanding av ansiktsuttrykket mitt og at jeg ble voldtatt av bølgen. Jeg setter meg i strandkanten, småskjelven og sjekker at alle lemmer er på plass, og til min store forundring er ikke hodet mer skadet enn festingen dagen før, bare litt småøm i hodebunnen. Nicco tar over, mens jeg sitter og tenker at respekten min for havets krefter ikke blir mindre.
PS: bølgen var perfekt! men evnen til å ta vare på så store bølger på mitt nåværende nivå er jeg ikke i nærheten av, selv om jeg liker å tro det. Resten av økten foregikk litt lenger inn hvor bølgene slo, ikke voldtok.
Etter en kjapp prat med en instruktør, fant vi ut at selgeren som hadde solgt oss brettet hadde lurt oss godt. Vi hadde kjøpt et brett som de som hadde surfet i 2-3år ville beherske. Så i dag dro vi til en annen forhandler og byttet inn brettet mot et som var litt større, og bedre flyteevne. Resten av dagen gikk med i bølgene, og for noen bølger!!!!! 2-4m høye bølger og veldig rotete(ikke akkurat nybegynnerbølger), men kunne ikke la være med nytt brett. Rett før vi skulle til å gi oss ble begge brent av noen maneter på armene, og en umiddelbar prikking og ubehag ble det. Men heldigvis var det ikke noe kubemant, for da hadde vi nok ikke sittet og blogget nå. Vi merker at havet har fått fart på seg pga syklonen som herjer 50 mil lenger nord. Men fyttikatta så kult, nå surfet vi, virkelig surfet!!!
Nå i kveld følger vi spent med på hvordan det går med syklonen, den har heldigvis gått fra å være en kategori 5 storm(verste som finnes) til å bli en kategori 4 storm(200km/t). Samme grad som Katerina i USA for noen år siden da New Orleans ble lagt under vann. Så det er enorme krefter i sving. Så langt har den ikke truffet land skikkelig, men gjør den det vil det bli enorme ødeleggelser. Det som bekymrer litt er at den har beveget seg lenger sør enn tidligere antatt. Det er sjelden stormene kommer så langt sør som hit vi er, men det har skjedd tidligere så spenningen er til å ta å føle på i området. Men alt tyder på at den vil død ut før den kommer hit. Storm og regn vil det nok bli likevel, men det er ingenting i forhold til hva det kan bli.
I`ll be back, Lars!
PS: bølgen var perfekt! men evnen til å ta vare på så store bølger på mitt nåværende nivå er jeg ikke i nærheten av, selv om jeg liker å tro det. Resten av økten foregikk litt lenger inn hvor bølgene slo, ikke voldtok.
Etter en kjapp prat med en instruktør, fant vi ut at selgeren som hadde solgt oss brettet hadde lurt oss godt. Vi hadde kjøpt et brett som de som hadde surfet i 2-3år ville beherske. Så i dag dro vi til en annen forhandler og byttet inn brettet mot et som var litt større, og bedre flyteevne. Resten av dagen gikk med i bølgene, og for noen bølger!!!!! 2-4m høye bølger og veldig rotete(ikke akkurat nybegynnerbølger), men kunne ikke la være med nytt brett. Rett før vi skulle til å gi oss ble begge brent av noen maneter på armene, og en umiddelbar prikking og ubehag ble det. Men heldigvis var det ikke noe kubemant, for da hadde vi nok ikke sittet og blogget nå. Vi merker at havet har fått fart på seg pga syklonen som herjer 50 mil lenger nord. Men fyttikatta så kult, nå surfet vi, virkelig surfet!!!
Nå i kveld følger vi spent med på hvordan det går med syklonen, den har heldigvis gått fra å være en kategori 5 storm(verste som finnes) til å bli en kategori 4 storm(200km/t). Samme grad som Katerina i USA for noen år siden da New Orleans ble lagt under vann. Så det er enorme krefter i sving. Så langt har den ikke truffet land skikkelig, men gjør den det vil det bli enorme ødeleggelser. Det som bekymrer litt er at den har beveget seg lenger sør enn tidligere antatt. Det er sjelden stormene kommer så langt sør som hit vi er, men det har skjedd tidligere så spenningen er til å ta å føle på i området. Men alt tyder på at den vil død ut før den kommer hit. Storm og regn vil det nok bli likevel, men det er ingenting i forhold til hva det kan bli.
I`ll be back, Lars!
Sunday, 1 March 2009
Byron Bay
Hei og heia Northug!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
På fredag inviterte Rebecca og Tone til Pizzavorspiel, vi laget 6 pizzaer og gjorde oss klare til å ta imot 8 gjester, altså vi ble 12 stk til sammen. Det kom 1 fra Norge, 5 gærne irske og 2 litt mindre gale engelskmenn. Jeg ble fort uenig med dem ettersom den ene var Leeds-fan og den andre var Boro-fan! Men alt i alt hadde vi det strålende. Pizzaen falt i smak og humøret ble bare bedre og bedre. Morgenen etter våknet jeg lettere sjokkert over at engelskmennene hadde crashet på gulvet i stuen, mens nordmannen hadde lurt seg inn på rommet til damene.
Jeg og Nicco hadde egentlig ikke tenkt og være med på festen fordi at vi igjennom universitetet skulle reise til Byron Bay på lørdag og være med på en siste fest der før skolen starter. Formen ble bedre utover dagen og vi startet kjøreturen til Byron Bay på ettermiddagen. Turen til Byron Bay er 8-9mil sørover, noe som ble gjort unna på en liten times kjøring. Norge har en del å lære, 2-4 felt og fartsgrenser på 100 og 110 km/t på Highway`en. Vi kommer frem og hadde planer om å finne et hostel eller motell og ligge på. Det viste seg og være lettere sagt enn gjort. Den lille koslige byen var stappfull, så det eneste vi fant var et Penthouse-rom på 8000kr natta…hadde veldig lyst, men fornuften sa at vi heller burde sove i bilen(stasjonsvogn, så når baksetene er slått ned så er det en relativt stor dobbeltseng, om enn noe hard!!). Så vi kjører til Hostellet hvor studentene er, heldigvis er det en ledig plass innerst på parkeringsplassen der hvor det var tak over(ellers ville vi vel vært lettere stekt morgenen etter). Det er kjempegod stemning der og veldig artig og bli kjent med de vi skal studere med. Det viser seg at Griffith University er veldig multikulturelt. Etter 10 minutter hadde jeg vel snakket med folk fra alle kontinenter, givende! Etter en trivelig kveld på byen våkner vi i 6tida noe forvirret og veldig stiv nakke! Det var varmt i bilen, veldig varmt! Tanken på å ha stått i solen….heldigvis er vi fornuftige karer…da hadde vi nok aldri våknet igjen. Vinduene var litt oppe, men det måtte større skyts til, så vi åpnet ene døra og bakluka, gått å få strekt beina helt ut…så sovner vi igjen. I 9tida ble det masse bråk så vi tuslet likså gått ned på stranda. Fantastisk fin strand! Der tilbringer vi de neste 2-3timene med soling og bading.
Så ble vi dritt lei, men hadde ikke lyst til å reise hjem enda. Vi bestemmer oss for å besøke Nimbin, hippie-byen nummer 1. Byen ligger 90 min kjøring inn i landet og ble grunnlagt i 1973 når det var en stor festival der og folk ikke giddet og reise hjem etterpå. Snodig! Alle hus er i alle regnbuens farger, gjerne med 4-5farger på hvert et hus. Folk røyker der, og da er det ikke Marlboro eller Lucky Strike det røykes! I det vi ankommer byen og åpner døra slår hasjlukta i mot oss…fascinerende! Vi går en liten runde og setter oss ned på en benk og ser på livet, det tar ikke mange sekundene før vi får tilbud om å kjøpe, men så fornuftige som vi er så lar vi oss ikke lure!!. Har aldri sett så mye rart, folk tar det med ro, sitter på benkene og røyker og ser ut i luften, makan til klær, stråhatter osv. Bob Marley hadde nok passet fint inn her… Som sagt, hovedveiene er fantastiske, men ikke sideveiene. Skiltene viser 100km/t, Petter Solberg hadde hatt problemer med å forsere disse veiene med en gjennomsnittsfart på 50 km/t. Helt syke veier!! 100km/t, u-sving, 5m etter, bro med en fil, laget av tre med jernbolter stikkende 10 cm opp…vi tok det med ro! En gang vi hadde 50km/t kom det en kenguru hoppende foran bilen, Vi vart skræmt ja!, men kenguruen tok det fint og hoppet videre inn i skogen! Opplevelse!
xo xo Surfelars!
Subscribe to:
Posts (Atom)